«I wasn´t born until the age of 35.
I´m trying to learn how to speak.
I don´t know how to speak.
My mother never taught me my mother tongue.
My mother never learned my mother tongue.
My grandmother don´t remember my mother tongue.
My grandmother was not allowed to speak her mother tongue.
Forbidden.
She was a clever student.
(…)
I wasn´t born until the age of 35
Still a baby wobbling around
I don´t know where I belong
I don´t know about shame
I don´t know about pride either
I don´t know
It is all forgotten»
Forestillingen inneholder låta Váimmu Couvga av Elin Kåven. Låta kan du høre her.
Prosjekstbeskrivelse Riegádeapmi
Sammendrag:
Riegádeapmi er en fysisk og visuell soloforestilling som handler om å måtte fødes på nytt, inn i en kultur du ikke visste at du tilhørte. Den handler om å oppdage hvem du er, hvor du kommer fra, og om hvordan man bærer 1000 år med undertrykkelse.
Forestillingen spilles under New Dehli International Arts Festival, november 2016, samt på Sverresborg Folkemuseum som en del av arrangementet «Museene Danser», under Tråante 2017.
Bakgrunn for prosjektet:
Riegádeapmi er det nordsamiske ordet for fødsel. Jeg var 30 år da min mormor første gang innrømmet, høyst ufrivillig og etter stort press, at hun var født i en sjøsamisk familie med samisk som morsmål. Moren hennes hadde livnært seg av duodji, samisk håndtverk, og faren hennes var fisker, murer og båtbygger.
Det sjøsamiske språket ble nesten utryddet i løpet av 1940-årene på grunn av fornorskningsprosessen og på grunn av langvarig undertrykking og stigmatisering av det sjøsamiske folket. Også det sjøsamiske folket ble tilsynelatende utryddet. Før andre verdenskrig var det 95 % samer og kvener i Finnmark. Etter krigen var dette redusert til 5 %. Dette til tross for at det stort sett var de samme menneskene som hadde flyttet hjem igjen etter evakueringa. De fleste hadde benyttet denne gyldne anledningen til å bli helt norske. Dette gjaldt også min mormor.
Sakte men sikkert, i årene etter avsløringen av min mormors opphav begynte jeg og min mor å lese og lære om sjøsamisk tradisjon og kultur. Gjennom det vi leste forstod vi at vi hadde blitt oppdratt etter sjøsamisk barneoppdragelse, vi hadde lært å tilberede sjøsamisk mat og vi hadde lært håndtverk slik sjøsamene gjorde det. Alt dette uten de tradisjonelle kjennetegnene på samisk kultur.
Min mor hadde oppdratt meg i henhold til en kultur som hun selv ikke visste at hun var en del av, og mange smertefulle brikker av annerledeshet falt på plass.
Vi er i ferd med å gjenoppdage hvem vi er, det er som å å bli født på nytt; Hvem er jeg, hvordan oppfører jeg meg, hvor kommer jeg fra. Hvordan bærer man 1000 år med undertrykkelse?
Kunstnerisk formspråk og utforsking:
Jeg har gjennom arbeidet med Riegadeapmi utforsket et fysisk og visuelt formspråk i forsøk på å gjenspeile noe av opplevelsen det har vært og gjenoppdage egen kultur. Dette har vært et personlig arbeid som jeg har utført alene. Jeg har jobbet med kombinasjon av innspilt tekst og mikrofon, enkelt scenerom, natur og bevegelse.
Forestillingen Riegádeapmi ble første gang vist under New Dehli International Arts Festival i november 2016. I tillegg har prosjektet vært en del av et større prosjekt som handler om å finne mitt eget formspråk. Forestillingen skal vises igjen på Sverresborg Folkemuseum i Trondheim, som en del av prosjektet Museene Danser under Tråante 2017.