Pop-up-Gilde
Pop-up-Gilde hadde premiere under Stamsund Internasjonale Teaterfestival 2018 som en del av prosjektet Pop-up-Sápmi i regi av Sámi Lávdi. Forestillingen ble støttet av Trondheim Kommune og Irene Dominguez har vært med på idéutvikling og design.
Forestillingen spilles igjen 9 februar på Vinterscenen i Porsgrunn.
Link til Vinterscenen på facebook.
Link til artikkel på nrk.no:
https://www.nrk.no/sapmi/kunstner-stilte-opp-med-nakenkunst-pa-stamsund-internasjonal-festival-1.14075075
Link til artikkel i Islandske Morgunbladid:
https://www.mbl.is/frettir/erlent/2018/06/11/nakin_listakona_hneykslar_lofoten/
Link til artikkel på lavdi.org: http://www.lavdi.org/samisk-pop-up-suksess/
Link til intervju med tidligere kultursjef i Stamsund; Camilla Skadberg angående Pop-up-Gilde:
https://www.facebook.com/samilavdi/videos/1695757723844381/
Bakgrunn for prosjekt:
”Begrepet ”Pop-up” har blitt et fenomen verden over. Betegnelsen betyr ”noe som plutselig dukker opp et sted for så å flytte til et annet sted, eller bare bli borte for en stund.” Mest kjent er vel ”pop-up” butikker og ”pop-up kafeer”, men ”pop-up teater” er også et begrep som brukes mer og mer.
”PopUp Theatre missions is to create site-specific/ site impacting theatrical events in dynamic collaborations with theatre artists”.
”Pop up” brukes ofte i forbindelse med politiske manifestasjoner og demonstrasjoner.”
Beskrivelsen over er lånt fra Ada Einmo Jürgensen, leder for Sami Lávdi (2018).
Min idé om å skape et Pop-up-gilde tar utgangspunkt i mitt arbeid med ”Møter” og tanken om å i større grad inkludere det relasjonelle aspektet i min scenekunst. Ideen er inspirert av den Thailandbaserte kunstneren Rirkrit Tiravanija. Han har laget installasjoner der mennesker møtes helt siden 1990-tallet. Mest kjent er han for performancer der han tilbereder og serverer Thai-mat i kunst-gallerier. Til en utstilling i kunstmuseet Chiang May i Thailand bygde han en kopi av sin egen New York-leilighet i galleriet, der alle kunne komme og gå og tilbringe så mye tid de ville. (Bourriaud, 2007, s.169-172)
Form, innhold og gjennomføring:
Første gang jeg utforsket det å servere mat som del av en teaterforestilling var i forestillingen ”Middag i det grønne” i 2015. Dette var en forestilling om sårbarhet, formidlet utendørs i fjærekanten, rundt et festdekket bord der tilskuerne kunne spise under hele seansen. Bilder fra ”Middag i det grønne” kan du se her.
I pop-up Gilde inviterer jeg til fest der maten står i sentrum.
Forhåpentligvis tør gjestene å prate løst og fast rundt bordet. Samtalen kan kanskje gå i denne retningen: ”Hvorfor kalle deg same når du ikke kommer fra et samisk område, aldri har sett en rein på nært hold, ikke snakker et ord samisk, og aldri har spist et samisk måltid?” ”Hva er greia med å kalle deg sjøsame når du drar på sjøen bare en gang i året, og hvorfor i helvete må skuespilleren alltid være naken i moderne kunst. Jeg bare lurer!”. Eller: ”Denne greia smakte skikkelig ekkelt, hvilken serie følger du med på for tida?”
Et pop-up gilde kan finne sted hvor som helst og når som helst. Det kan være en tredagers fest på et kunstmuseum med litt for mye champagne, eller det kan være noen som tilfeldigvis får mat på bussen på veg til jobb. Kanskje vil noen gidde å legge merke til at sjøsamer fra Kvalsund fortsatt lever i taushet og skam.
Pop-up-gildet inngår som en del av min større utforskning av temaet møter og stillferdig aktivisme.